The final goal

13. juni: The Final Goal – Mission completed

Dagens mål var Port Elisabeth, The Final Goal for turen. Her skulle vi møte Ole som hadde invitert 10 venner fra Norge. Port Elisabeth var også stedet vi skulle se 3 kamper før vi satte kursen hjemover til Norge….. med fly!

Etter 46 dager på veien, gjennom 15 land og en distanse på 17.000 km, kom vi endelig til Port Elisabeth. Vi hadde valgt Nelson Mandela Bay stadion som det endelige målet for turen. Dette er fotballstadioen hvor kampene går i Port Elisabeth. På vei inn til Port Elisabeth opplevde vi alle tre at tiden var moden for en oppsummering av turen.

Konklusjonen på vår prat var at turen har levert mer enn forventet. Den har vært mer fargerik og innholdsrik en vi hadde håpet på.

Turen har vært mindre komplisert enn vi trodde i forkant, vi har ikke hatt noen form for ulykke med bilen eller blitt ranet. Turen har gitt oss opplevelser vi ikke hadde forventet å få.

Vi tre som har reist sammen i 7 uker har blitt bedre venner enn vi var i forkant, riktignok har vi hatt diskusjoner og uenigheter men i ettertid ser vi at dette har vært løst på en veldig god måte. Vi mener også at vi har hatt en god posjon flaks, og til tider har vi ment at lykken har vært bedre enn forstanden.

Vi har lært av de mennesker vi har truffet på vår vei, vi har tatt innover oss deres måte å se utfordringer på og kan i noen tilfeller har blitt farget av begrepene som Insha’Allah og Hakuna Matata.

Vi er positivt overrasket over vennligheten til de mennesker vi har møtt på vår vei, vi hørte i forkant og underveis mange historier om utrivelige møter med mennesker i de ulike landene vi skulle igjennom, og at ikke alt går like greit, men vår erfaring er udelt positiv.

Men, nå er det slik at dette er våre erfaringer, erfaringer som ikke kan generaliseres på noen måte. Vi mener selv at vi har vært heldige og tror at vår fotballprofil og mission har bidratt til at reisen vår gjennom Afrika har blitt så positiv som den har blitt.

Men glemt er ikke tse tse fluene, nesten løvemat, ekstrem varme med 45 varmegrader i bilen, livsfarlig trafikk, millioner av fotgjengere og dyr langs veien, lange kjørestrekk, tørke, sand og støv overalt, krevende grenseoverganger, kalde dusjer, grisete toaletter, dårlig mat med mageproblemer, frykten for bilproblemer……! Men uansett Hakuna Matata

Vi kom oss inn til Port Elisabeth og møtte de andre gutta. Byen stod på hodet med spillere og supportere over alt i hele byen. Foran hotellet der det portugiske laget bodde stod det folk på gaten så og så 24 timer i døgnet i håp om å få et glimt av sine helter.

Vi fikk et superhyggelig med Carlos som også var det. Han kunne fortelle om ran i Sudan og mye mer trøbbel underveis enn det vi opplevde. Så lykken kan ha vært bedre enn forstanden til The Final Goal
TAKK FOR OSS