The final goal

18. mai: På vei mot det ukjente

Etter en natt i Addis var vi klare for å komme av gårde.  Målet vårt er i morgen å besøke noen spesielle stammer ved Jinka, helt sør i Etiopia nær Arba Minch. Dagen i dag er derfor en ren transportetappe på forhåpentligvis ca. 80 mil.

Vi var klare i bilen kl. 08.00 og kastet oss ut i trafikken i Addis. Addis Abeba er hovedstaden i Etiopia og du skal være veldig glad i hovedsteder for å avlegge Addis et besøk. Det bor ca. 2 millioner i Addis, noe som gjør den til Afrikas 4. største by. En by full av biler, eksos og mennesker. Vår rute fra Nord til sør går tvers igjennom byen og vi brukte 2 timer på å komme oss gjennom Addis. 2 timer med eksos og forurensing som rev i lungene.

Byen sluttet like brått som den hadde begynt dagen før og i løpet av 2-3 km var vi ”på landet” med dyr, mennesker, trailere og biler i veien. Vi peilet inn Jinka på GPS-en og fikk to forslag. Raskeste vei om Shashemene til Yevello og derfra vestover til Jinka, og korteste vei om Shashemene til Arba Minch og derfra til Jinka.

Vi valgte raskeste vei som var ca 80 mil. Usikkerhetsmomentet var standard på veien. Veien fra Addis til Yevello er beskrevet som motorvei, men det har vi hørt før. Veien fra Yevello til Jinka er beskrevet som følger. ”Suitable only for cross country vehicles and certain types of truck. Where there is no clean trail, a guide and navigation instruments are essential. It is most unwise for a single vechicle to journey on its own” Dette strekket er på 25 mil og estimert tid er 6 timer.

For å ta dette I riktig rekkefølge: Cross Country vehicles har vi. Landcruiseren vår er den mest anbefalte bilen for denne type veier. Guide and navigation instruments leverer vi også på. Ole Geir er guide og kan navigere etter stjerner og GPS har vi også. Når det gjelder most unwise sliter vi litt, men tenker at det å kjøre fra Norge til Afrika i seg selv er uklokt. Vi har heller aldri skrytt på oss at vi er spesielt kloke.

Og sist men ikke minst, etter hva vi så langt har sett av Etiopia vil vi sannsynligvis ikke bli sittende fast alene. Det er mennesker overalt. Og skjer det noe galt får Ole Geir skylda. Ole Geir har jo selv tatt på seg rollen som guide, navigatør og mekaniker. I tillegg til at han er den av oss som er mest opptatt av Etiopisk urbefolkning.

Etter ca. mil 50 i nærheten av Yevello tok mørket oss og vi valgte å campe. Vi håpet å finne et sted hvor vi slapp å våkne med 20-30 mennesker utenfor teltet. Vi svingte av hovedveien ved Yevello, retning Jinka og vips var det langt færre mennesker å se.

Etter en time i mørket fant vi en liten stikkvei til grusveien og i løpet av 20 minutter var teltet for 6. gang oppe så langt på turen, vann var kokt opp på primusen, stoler og bord var slått opp og vi var klar for pose nr 68, 69 og 70 med turmat. (begynner å bli litt lei nå).

Etter et raskt måltid og litt vel hissige mygg valgte vi å trekke oss tilbake til bilen. Klokken var 21.00 og Bjørn og Ole inviterte Johansen opp i 2. etasje på en liten nightcap, men Johansen takket høflig nei, surret seg inn i myggnetting og forsvant inn i drømmeland. Det samme gjorde Bjørn og Ole og kl. 22.00 var det ro i bilen.