Jun 2nd

2. juni. Dager i paradiset

2. juni. Dager i paradiset

Vi ankom Zanzibar på kvelden den 31. mai og hadde to hele fantastiske dager med 100% avslapping og ladning av batteriene. Dette trengte vi.

Vi sov til en forandring så lenge vi ville og våknet opp 1. juni til bølgeskvulp og deilig fønvind. I og med at det var lavsesong hadde vi fått et supertilbud fra Hilton som vi takket ja til. Hotellet hadde åpnet for bare 3 måneder siden. I april, mai og 1. halvdel av juni er det lavsesong på Zanzibar og da mener vi virkelig lavsesong.

Hotellet hadde rom for ca. 200 gjester. I tillegg til oss var det 11 andre gjester. I og med at hotellet var nyåpnet med et personell som ønsket og levere, kombinert med svært få mennesker fikk vi oppleve en service vi aldri har sett maken til.

Vi ble tatt i mot som konger og de påfølgende dagene var fantastiske.

Vi hadde stranden for oss selv, restauranten, personalet, servitørene, rombetjeningen og ikke minst resepsjonisten Ruth. Ca. 30 personer som gjorde alt for at vårt opphold skulle bli noe vi ikke glemte.

Etter 5 uker på veien, hvor vi 24/7 hadde organisert hver eneste dag i detalj var vi ikke vanskelig å be om å bli tatt vare på av betjeningen på hotellet. Ordet problem fantes ikke deres vokabular, alt kunne løses og ble løst.

Til og med når vi gikk tom for film, hentet Ruth frem sitt personlige videokamera, tok ut filmen og ga de til oss. I løpet av en dag ble vi sikkert spurt 10-15 ganger av personalet om vi hadde det bra. Hotel Hilton kan vi anbefale på det varmeste til de som ønsker en ferie utenom det vanlige.

Dagene duvet av gårde, og ble brukt til latmannsliv på stranden, bading, dykking, snorkling, vasking av tøy, blogging, mailing med familie og venner, trening (5 dager og 12.000 km i bil gir kraftig fysisk forfall), og vanvittig god sjømat. Mens Ole Geir og Bjørn snorklet fikk Ole Petter et dykk ned til 10-15 meter på et av revene ved hotellet. Digg! I tillegg er omgivelsene fantastiske. Zanzibar og Nungwi der vi bodde er som klippet ut av et postkort Nydelige laguner med hvit sand, klipper, små fiske landsbyer, lune bølger og flotte korallrev. Vi nøt hvert sekund av dette oppholdet og kjente at kreftene kom tilbake. Vi hadde tross alt fremdeles 7000 km og 14 dager igjen til The Final Goal; Port Elisabeth i Sør Afrika.

Vi gikk flere lange turer langs stranden, og overalt var det folketomt. Mange hoteller var stengt, og mange foretok nødvendig oppussing og tilrettelegging for sesongen som startet rett rundt svingen.

Den tredje dagen på Zanzibar hadde dessverre tiden løpet fra oss, avreisen stod for tur. Vi sa farvel til personalet og spesielt til Ruth.

Ruth var front office manager, og den som hadde tatt oss i mot da vi kom og hele tiden sørget for at vi hadde det så bra vi overhode kunne ha det. Alltid blid, imøtekommende, positiv og hjelpsom.

Etter vår vurdering en fantastisk person og uten tvil et funn for Hilton.

The Final Goal and our mother at Hilton, Ruth Mambosasa, who made our stay at Hilton a complete Joy. Thanks to Ruth and her magnificent staff.

Comments