The final goal

23. mai: Ekvator

Kvelden kommer tidlig, morningene kommer enda tidligere. Vi har gått fra B til A mennesker, og var oppe kl. 07.00. Ekvator, Tanzania og Arusha står på dagens program

Kl. 07.00 var alle mann i arbeid. Etter gårsdagens kjøretur var bilen rød innvendig av alt støvet. Her var det bare å finne frem feiekost, bøtte og klut og sette i gang.

Kl. 09.30 var bilen skinnende ren og vi satte kursen mot Grensen. Vi er nå kommet oss gjennom de mest ekstreme kjøreforholdene og sørover er det mer sivilisert og bedre veier. Dagens mål var Arusha 50 mil unna. I tillegg skulle vi krysse grenseovergangen til Tanzania.

Arusha er av mange omtalt som midt i Afrika og er et samlingssted for backpackere, overlandere, trackere og safarifolk. I umiddelbar nærhet av Arusha finner man Mt. Kenya, Killimanjaro, Najonalparkene Serengeti, Ngorogoro og Masi Mara. I tilegg er Arusha et vakkert sted som er verdt et besøk.

Vi kom oss på hovedveien, hadde Mt. Kenya, Afrikas nest høyeste fjell rett foran oss og slukte mil. GPS-en krøp nedover mot Nord 00 grader 00.000 og plutselig stod The Final Goal på selveste ekvator, 10.154 km hjemmefra. Her utførte vi en enkel, verdig og følsom seremoni hvor deltakerne ble ønsket lykke til videre på reisen i medbrakt Eventyrvann fra Eventyrplassen.

Det ble filmet, holdt taler og vannførehymnen ble avsunget til stor forundring fra folk som stimlet til. Spørsmålene haglet. Alt fra om vi hadde kjørt fra Norge for å bli døpt på Ekvator til om vi var et profesjonelt filmteam som var spesielt opptatt av ekvator. Vi svarte ja til begge deler, satte oss inn i bilen og kjørte videre mot grensen.

Vi ankom grensen etter 40 mil på bra veier. Klokken var 18.30. Vi gjorde unna papirarbeidet på Kenyansk side i løpet av 30 minutter og kom oss over grensen. I Tanzania gikk customs kjapt.

Med bakgrunn i advarsel om banditter i Kenya forhørte vi oss om det var trygt å kjøre i mørket til Arusha. Svaret kom kontant. “Det er trygt å kjøre, det eneste som dere må passe dere for er sjiraffer langs veien”.

For å komme inn i Tanzania trengte vi visum, til en pris av 50 dollar pr. person. I tillegg skulle de ha 25 dollar for bilen. Problemet var at vi var short på dollar og Euro og gutta bak skranken skulle ha pengene sine. Vi skrapte sammen det vi hadde og fisket frem 50 Euro og 43 dollar. 25 gikk til bilen, og da manglet vi akkurat 100 dollar på å få visumet.

Vi forhørte oss om alle muligheter vi kunne tenkte på. Kortautomat, bank, bankremisse, til og med salg av Holen ble foreslått uten suksess. Enten fikk de pengene eller så fikk vi ikke visum. Av frykt for å bli stående igjen på grensen gravde Holen så dypt han kunne i alle lommer med det resultatet at 100 Euro ble tryllet frem. Tilbake til Visum kontoret, money, money, money med Abba ble fremført av Holen med en kort dans og vi suste ut av kontoret 3 visum rikere og 150 Euro fattigere.

Mørket kom raskt og klokken var 19.00 når vi satte oss i bilen. Arusha lå 10 mil og 2 timer unna. Underveis kontaktet vi Beate fra Norge i Wild Tracks som vi hadde fått anbefalt til tur i Serengeti og Ngororgoro. Hun anbefalte oss Outpost Lodge og klokken 21.30 stod vi i resepsjonen med nøkkel til rommet i hånda. Etter et kjapt måltid tok natten oss.