The final goal

26. mai: It`s good to be a king

Dag 2. Etter en god natt i bilen våknet vi uthvilte og klar for nye opplevelser og eventyr i Serengeti nasjonalpark elegant styrt av Humphrey, vår guide.

Rovdyrene er mest aktive etter at det blir mørkt, og morgentimene var preget av rovdyrenes jakt med brøl og krattige lyder. Det var viktig at vi kom oss av gårde så tidlig som mulig og kl. 06.00 satt vi som tente lys i bilen, klare for vår jakt på resultater og opplevelser av dyrenes jakt i løpet av natten.

Vi svingte ut av campingen i det solen stod opp over Serengeti. Det er en fantastisk opplevelse å oppleve morningen i Serengeti. Det er ikke lov å ferdes i parken etter at det er blitt mørkt, da er det dyrene som regjerer, men med en gang solen står opp kan menneskene være en observatør av dette fantastiske øko-systemet som er i Serengeti. Her er det naturens lov som gjelder.

Humphrey som opprinnelig er Masai og har levd sine 10 første leveår på savannen er en erfaren guide med over 13 års erfaring fra Serengeti.

Han har et utrolig trent øye, og styrte oss raskt til to Geoparder (cheetah) som hadde nedlagt en Gnu i løpet av morgentimene.

Stedet lå rett ved en av de utallige bilveiene som lager et nettverk i hele parken og 2-3 meter fra bilen hadde vi et fantastisk utsyn til måltidet til Geopardene.

Geoparden er verdens hurtigste pattedyr og kan komme oss i en hastighet på 110 km/t over en strekning på noen hundre meter. Lykkes ikke Geoparden å fange bytte i løpet av disse metrene må den gi opp på grunn av overoppheting og maks melkesyre i musklene.

Geoparden er også ett av dyrene blant de såkalte big nine. Disse to

Geopardene som Humphrey mente var brødre hadde lykkes i løpet av morgentimene og var nå i ferd med å fortære gnuen, som de rett for vi ankom hadde fanget.

Når byttet er fanget slukes maten i løpet av kort tid da hyener og gribber fort oppdager byttet og jager Geopardene unna. Så også her. Gribbene sirklet allerede rundt byttet og byttet forsvant rekordfort. I løpet av kort tid kan Geoparden sette til livs 14-15 kilo med kjøtt, og kan leve på dette opptil en uke.

Så også i dette tilfelle. I løpet av en time var det meste av gnuen borte og bare skrotten lå tilbake. Heldigvis fikk Geopardene denne gangen spise seg mette før åtselsdyrene kom og etter ca en time tuslet de gode og mettet inn i krattet. To minutter senere kastet 50 gribber seg over restene og i løpet av 5 minutter lå det kun noen beinrester igjen av gnuen.

I og med at det er liten aktivitet midt på dagen, dro vi til kveldens overnattingssted som var Seronera Wildlife Lodge. Denne lodgen ligger sentral i Serengeti og fantasifullt bygget omkrig en kopje. En kopje er en liten topp av fjell som finnes mange steder på savannen. Det finnes 8 lodger i Serengeti og Seronera er en av disse. Dette er fantastiske steder med svømmebasseng, bar, restaurant, store rom og rene dasser. Til og med varmt vann i dusjen er det på disse. Vi hadde sett frem til en varm dusj, for første gang siden Italia. Gjennom hele Afrika har vi så langt ikke hatt den gleden.

Stor var skuffelsen da det viste seg at også her var det bare kald vann i dusjen.

Etter en kort innsjekking og en time ved poolen satt vi igjen i bilen på jakt etter nye opplevelser. I løpet av morningen hadde vi sett elefanter, sjiraffer, bøffel, Geopard, og løvinner.

Nå var tiden inne for å finne sjefen på savannen…! Hannløven. Igjen styrte Humphrey bilen med kirurgisk presisjon og etter en times kjøring fant vi sjefen på en liten kopje midt på savannen.

Hannløven lever et svært godt liv på savannen i Serengeti. Han sover 20 timer i døgnet, og resten av døgnet skulle man tro at den var på jakt, men det er ikke tilfelle. Det er hunnløven som jakter primært om kvelden og morningen.

Etter at hunnløven har nedlagt byttet tusler hannløven etter og jager bort både løvinnen og barna. Han er jo sjefen. Og først etter at han har spist seg god og mett, og søkt hvile under et tre, er det løvinnens og barnas tur til å spise.

Og med 40-50 hannløver, og ca. 450 løvinner som gjør jobben og 2 millioner dyr å jakte på i Serengeti er det relativt greit å være konge.

Mens vi stod å så på kongen, oppdaget Humphrey igjen bevegelser ute på savannen. Vi forlot sjefen, kom oss av veien og satte kursen off-road utover på savannen. Humphrey hadde oppdaget en løvinne på jakt etter en gnu langt ute på savannen og nå var vi på vei dit. Vi tok raskt igjen løvinnen som beveget seg kattemykt og langsomt fremover i terrenget. Kastet et hastig blikk på oss som passerte henne med 2-3 meter, 100% fokusert på Gnuen som var 100 meter unna.

Vi stoppet bilen, skrudde av motoren og der midt ute på savannen fikk vi oppleve en løvinne på jakt på nært hold. Sakte men sikkert beveget løvinnen seg nærmere gnuen. Hodet var helt i ro, mens kroppen flyttet løvinnen skritt for skritt nærmere. Gnuen hadde ikke oppdaget løvinnen enda, men beveget seg allikevel bort fra løvinnen.

Vi fikk tatt noen fantastiske bilder og film av jakten. Vi opplevde at vi var med på noe helt spesielt og unikt, og turde knapt puste der vi satt musestille i bilen og fulgte løvinnens og Gnuens bevegelser, nærmere og nærmere hverandre. 100 meter ble til 40-50 meter og vi var sikre på at nå, nå ville løvinnen angripe.

Med ett ble gresset lavere og gnuen forsatte fremover og løven hadde ikke noe å skjule seg i. Avstanden økte, og park rangerens klare regler for hvor lenge vi kunne være på savannen gjorde at vi dessverre måtte avslutte vår fantastiske opplevelse av løvinne på jakt. Vi hadde allerede strukket tiden maksimalt, klokken var 18.20, det var ikke lov å være på savannen etter 18.30 og vi hadde nesten en times kjøring tilbake til Lodgen.

Vi vendte kursen mot lodgen i det avstanden mellom gnuen og løvinnen igjen krympet, og ønsket løvinnen lykke til med den videre jakten.

Vi kom tilbake til Lodgen kl. 19.30, full av dagens fantastiske inntrykk. Etter en deilig middag med påfølgende gin og tonic i baren med det treffende navnet IKOMA tok kvelden oss brått.

Kl. 22.00 var vi alle i drømmeland.