The final goal

25. mai: Wild Thing

Humphrey møtte oss på hotellet kl. 09.00. Derfra startet vi ferden mot Nasjonalparkene Ngorogoro og Serengeti. Dagens mål var en offentlig camping midt inne i Serengeti Nasjonalpark, 335 km og ca. 5 timers biltur fra startpunktet.

Beate i Wild Tracks hadde organisert det hele for oss. Vi stilte med egen bil, Humphrey ble med som guide og resten var opp til oss. Planen var 4 overnattinger i nasjonalparkene, 2 under åpen himmel med ville dyr på alle kanter og 2 overnattinger på lodger inne i parkene. Vi gledet oss som unger.

For å komme til Serengeti fra Arusha går veien gjennom Ngorogoro. Etter ca. 2 timer med bil kom vi til Nasjonalparken. Prisen for å være i parken er 50 US dollar per person for 24 timer. I tillegg er det 25 US dollar for bilen pr. 24 timer.

Skal man campe inne i parken koster dette 30 US dollar per person for public camping og 50 US dollar per person for special camping. Forskjellen på public og special camping er at på special camping er man helt alene, uten noen form for faciliteter.

Altså som en norsk campingtur, alene langt inne i skogen. Den eneste forskjellen er at vi er omringet av ca. 2 millioner store pattedyr, 27 arter av rovdyr, herav 480 løver, 500 geoparder og 400 leoparder som alle er sultne og klar for en skikkelig biff.

Etter ca. 20 mil traff vi endelig på hollenderne vi hadde hørt mye om på de ulike stedene vi hadde vært sørover. De hadde ligget ca 1 til 2 uker foran oss hele tiden og plutselig rundt en sving stod noen av de orange bilene. De var en gruppe på 44 personer, både jenter og gutter, kjørte 22 kjøretøyer fra Holland til fotball VM. 19 personbiler, 2 lastebiler og 1 motorsykkel.

Gruppen var i alderen 20-30 år, og de hadde startet 3. april, nesten 4 uker før oss. Bilparken deres var svært ymse. Her var det en boble, en transporter, noen 4×4, og noen personbiler.

Planen deres var å være i Johannesburg 13. juni, og følge de nederlandske laget under hele VM. Alle bilene var i samme orange farge og lyste opp der de kjørte av gårde.

De kunne fortelle at flere av bilene hadde brutt sammen underveis, men at de hadde fått fikset de alle. Et par hadde fått sendt nye motorer fra Holland som de hadde byttet underveis. De ble imponert over at vi hadde brukt så kort tid, vi ble imponert over at de i det hele tatt hadde komme så langt.

Senere fikk vi vite at gruppen med hollendere hadde forsøkt å tilbringe mer tid i Serengeti enn det de hadde betalt for, noe som medførte en straffeavgift på 50% av inngangsbilletten.

Med NOK 20.000 per døgn for hele gruppen ble det en betydelig ekstrakostnad for de orange.Vi stoppet opp, tok noen fantastiske bilder av Ngorogoro krateret, snakket med Hollenderne og kjørte videre mot Serengeti.

Etter en kort periode begynte vi å se dyr. Sjiraffer, antiloper, sebraer dukket opp hele tiden.

Det var dyr overalt og vi filmet og fotograferte til både film og fotokameraene ble varme. Vi var som barn med hode i godteriposen.

Dette i stor kontrast til hvordan vi reagerte på de samme dyrene fem dager senere når vi kjørte ut av parken, blaserte og mette av inntrykk.

I løpet av de 4 timene i parken hadde vi sett elefanter, bøffel, leopard, og giraffer, altså 3 av the big five og 5 av the big nine.

Etter å ha kjørt mange mil på tørre grusveier med utrolig mye støv, såre halser og hode fult av inntrykk var mørket i ferd med å hente oss inn.

Vi styrte kjerra mot en av de mange public campingene i parken og i løpet av 30 minutter var teltet opp, maten stod på bordet, gin og tonic var i glassene.

Vi var klare og kvelden kunne ta oss. Etter en måned på veien er vi blitt utrolig kjappe på å organisere oss både om kvelden og om morningen. Vi har alle våre oppgaver noe som gjør at vi er super effektive når vi setter i gang. Mørket kommer brått ca. kl. 19.00, og det er ikke lov å kjøre i parken etter kl. 18.30.

Etter en lang dag, en bedre middag og en gin og tonic i hvert ben, var det på tide å krype til køys. Vi ryddet alt inn i bilen da alt som var av løst inventar som stod ute ville dyrene ta i løpet av natten.

Til og med stolene og bordet sa Humphrey vi måtte legge i bilen da spesielt Hyenene ville dra dette med seg inn i krattet for å undersøke om det var mat.

Vi sovnet inn ved 22-tiden til med 100 vis av ville dyr og dyrelyder noen hundre meter fra bilen, og gledet oss til neste dag proppfulle av forventinger.

Høy vs lavsesong
Høysesongen for safari er i juli og august og oktober og november. Dette på grunn av den store regntiden som er i april, mai og juni og den lille i september. Vi er overrasket over at så mange velger å reise på safari i høysesongen.

Vi er av den klare oppfatning at den perioden vi er der er optimal. Dette av flere årsaker. For det første er det langt færre turister i mai/juni.

Dette gjør at prisene er ca. halvparten av prisene i høysesong. I tillegg er klima behagelig. Temperaturen når vi var der lå på mellom 20-25 grader noe som er behagelig når man sitter 8 timer i bil i løpet av dagen. Om nettene kryper den ned til 10-15 grader, noe som også gjør det behagelig å sove ute. Den eneste ulempen slik vi ser det med å reise i mai/juni kan være regntiden. Imidlertid opplever vi at dette er mer en fordel enn en ulempe. I løpet av våre 5 dager i parken regnet det en gang.

Til gjengjeld er det dugg i gresset om morningen, det er friskt, noe som gjør veiene våtere og det støver mindre. Regn gjør også at parken viser seg fra sin beste side, grønt og frodig. Vi har blitt fortalt at i høysesong utenfor regntiden er parken tørr, varm, støvete. Våre 5 dager i parken inkludert inngangspenger, 2 overnattinger på lodger 2 campinger, guide i 5 dager samt mat kom på ca. NOK 15.000,- for 3 personer. I høysesong betaler du det dobbelte. Da stilte vi riktignok med egen bil som er en betydelig kostnad. (300 US dollar per dag)