The final goal

3. mai: Fantastisk dag i Libya

I dag har vært en utrolig bra dag. Først fant vi grenseovergangen til Libya utrolig lett. Når vi kom dit ble vi møtt av Mr. Abdelmajid, vår guard gjennom Libya. Mr. Abdelmajid er en eldre høflig herremann som strekker seg langt for å tilfredsstille sine kunder.

Vi var i utgangspunktet svært skeptiske til grenseovergangen fra Tunis til Libya, da vi hadde hørt at dette var en vanskelig overgang. Etter 30 minutter på Tunisisk side gikk ferden over til Libysk side. Til vår store overraskelse og med god hjelp fra Mr. Abdelmajid (Fra selskapet Annawasi tours) gikk overgangen inn i Libya overraskende greit. Igjen med god hjelp av vår fotball profil gikk praten lett og med mye humor. Til og med John Carew og John Arne Riise ble nevnt når vi fortalte vi var fra Norge. Utrolig hva de kan disse gutta på grenseovergangen kan. Libyske skilter ble surret fast med Gaffa-tape og vi var klare for den Libyske trafikken.

Og hvilken trafikk. Ingen av oss har noen gang i løpet av våre til sammen 147 år opplevd en mer dristig trafikk-kultur enn i Libya. 2 filer betyr 4 biler i bredden og forbi kjøring i svinger og over bakketopper er mer en regel enn unntak. Vi var totalt målløse.

Etter 4 timer på veien kom vi oss til dagens mål som var Sabratha, som er på Unescos liste over verdensarv steder, og er et fantastisk området som ble reist rundt år 100 etter Kristus av romerne. Stedet består av tallrike ruiner etter hus, templer, latriner, havneanlegg, festningsverk og et fantastisk amfiteater som i sin tid hadde sitteplasser til 5000 personer. Og i dette amfiteateret ble Vannføre hymnen fremført til stående applaus av vår eneste tilskuer, vår guard, Mr Abdelmajid. Stedet ble delvis ødelagt av det store jordskjelvet som rammet hele middelhavsområdet i år 360 etter Kristus.

Kvelden ble avsluttet med en deilig alkoholfri middag på en hyggelig restaurant, og i morgen står Tripoli på programmet. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med statsoverhode i landet.

2. mai: Endelig Afrika

Vi våknet opp etter en urolig natt, og konstanterte at Afrika fremdeles var like stort som dagen før. For å bli mer trygg på våre videre planer ringte vi Mr Salha som jobber på fergeselskapet i Aswan (båten fra Aswan i Egypt over til Wadi Halfa i Sudan) for å høre med han hvor langt tid vi trengte i Aswan før avreise med båten.

Vi satte psykiateren på saken da vi mente han var best skikket til telefonsamtalen. Vi hadde i forkant skrevet ned en lang liste med spørsmål til Mr Sahla og håpet han kunne hjelpe oss med noen av svarene. Samtalen ble svært kort. I utgangspunktet var Mr Salha velvilligheten selv, men han var krystallklar på at det ikke var noe problem for han, og at det var vi som hadde et problem.

Etter at han hadde gjentatt seg selv ca 15 ganger opplevde psykiateren at det meste var avklart og avsluttet samtalen. Konklusjonen er at vi fremdeles er usikre på om vi skal sates på båten den 10 mai eller den 17.

Båtturen over fra Genova gikk smertefritt. Passasjerene på båten var både Tunisere og overland turister. En herlig blanding av Dakar biler, motorsykler, landrover, landcruisere, samt lokale biler totalt på felgen lastet med senger, tepper, sykler, vaskemidler, madrasser. Utrolig mye greier man får lastet inni bilene, på taket og hengende i stropper på siden av bilen.

Høydepunktet på turen var at vi etter først å ha blitt nektet servering i restauranten greide vi med vår nordiske sjarm å allikevel få plass.

Etter 24 timer på båten fra Genova fikk kjerra endelig kontakt med afrikansk jord. Etter landgang ble vi stoppet av en uniformert kar som så på passet og vognkortet, stemplet og vinket oss videre. Jøss, dette gikk jo greit tenkte vi og kjørte på.

Rundt neste bygning startet imidlertid en verre prosess. Her stod alle bilene som var kommet med båten på rekke og rad, og mange av de med full sjekk av bagasje og utstyr. Vi kjørte inn i køen av biler og ventet på tur.

Ble ganske kjapt møtt av en hyggelig fyr og etter en prat med han over panseret med kartet over reiseruten vår, ble alt så mye lettere. På tegnspråket fikk han forklart at han skulle finne sjefen (forklart som mannen med hatten), og sørge for at vi kom raskere gjennom køen. Mens han lette etter sjefen ble vi sendt rundt til 4 forskjellige luker/kontorer for å få forskjellige stempler og skjemaer.

Sjefen kom og vi ble vinket over en midtrabatt og til vår store overraskelse begynte hjelperen vår å mase om penger. Psykiateren vrengte lommene sine og viste at de var tomme, hjelperen vår skulte olmt på oss, og vinket oss videre og etter 2 timer med Tunisisk byråkrati var vi endelig på veien mot Libya.

Etter 5 timer og 30 mil kom vi til Gabes sent på kvelden, der vi viste om at det var campingmuligheter. Etter å ha rotet litt for å finne stedet kom Ole-Geir på den utmerkede ideen om å be en Taxi sjøfør kjøre foran oss til Campingen. Suksess! Rigget oss til, spiste mat og stupte i seng. Nå er det mandag 3. mai, og vi er på vei til den libiske grense hvor vi skal møte guarden om 2 timer. Guarden som skal være sammen med oss i 4 døgn gjennom Libya. God tur!

1. mai: Krise i leiren

Etter 4 års planlegging gikk det plutselig opp for oss at Afrika er større, mye større enn vi trodde. Ingen av oss har hatt tid til virkelig å sette seg inn i avstander og hvordan vi skal komme oss til Sør Afrika innen tidsfristen som er 15. juni. På båten over til Tunis fikk vi endelig tid til å brette ut Afrika kartet og stille oss spørsmålet. Hvor er vi og hvor skal vi?

Det viste seg at vi hadde to kart, og når vi fikk sett nøyere på de viste det seg at det ikke var samme kartet, men et kart over nord-afrika og et over sør afrika, og til vår store overraskelse var kontinentet dobbelt så stort som vi hadde trodd.

Etter en nøyere gjennomgang fant vi også ut at vi per i dag har kjørt 200 mil og har 1300 mil igjen. 1300 mil som gir 35 mil om dagen på dårlige veier, uten air condition i 45 grader, hvor det ikke er mulig å kjøre om natten, hvor vi skal gjennom 15 land med et byråkrati som vi hver gang vi har vært på ferie utenfor Europa har fortrengt. Til vår store overraskelse fant vi også ut at Sudan er like stort som Vest Europa i Areal og at kartet over Afrika er kjempestort, så stort at det dekker hele frontruten, noe som gjør at sikten blir svært dårlig.

Enden på visa er at psykiateren har funnet frem lykkepillene, samtidig som vi prøver desperat å fortrenge den grusomme sannheten som har rammet oss. Den grusomme sannheten om at 17. mai feiringen i Karthoum ser ut til å ryke, at fotball VM er slutt når vi kommer frem, at pengebeholdningen tar slutt før vi når Kenya, og at de eneste som vil ha noe med oss å gjøre er Moland&French. Vi håper å være hjemme til jul….! Ikke ring vi ringer…. på noteringsoverføring.

30. april: Dag 3 – Genova

I går hadde vi en relativ kort kjøreetappe, kun 50 mil. Startet ved 11 tiden fra Bregenz, et lite tettsted ved Bodensee i Østerrike. Ferden gikk inn i Sveits, over alpene og inn i Italia. Turen over alpene var en prøvelse for de som lå bak oss. Vi sneglet oss oppover i 50-60 km i timen og de som lå bak oss fikk en rik anledning til å nyte naturen og utsikten.

Vi ankom Genova ved 17.00. Tok en liten tur ned til fergen for å sjekke ut hvor vi skulle dagen etter, for deretter å innlosjere oss på et lite koselig hotell i sentrum av Genova. Kjerra går fremdeles som en kule, eneste som bekymrer oss litt er at dieselmåleren har konket, noe som gjør at vi ikke vet hvor mye diesel vi har igjen.
Turen i går gikk veldig bra, kjenner at vi kjører sørover, da det blir varmere og varmere. Temperaturen i dag har ligget rundt 30 grader og vi er skjønt enig at 45 grader i Afrika uten Air Condition kan bli en hard prøvelse.

28. april: Endelig avreise

Onsdag kl. 20.08 forlot kjerra eventyrplassen i Ullevål Hageby etter et fantastisk avskjedsarrangement med stort oppmøte og nysgjerrige tilskuere.

Vi takker alle for oppmøte på plassen. Vi setter stor pris på all omtanke og alle lykkeønskninger vi fikk. Takk også for alle gaver. Bøker, hengekøye, godt drikke, diverse mat og en gammelost fra den eldste som holdt en gripende tale. Det kommer godt med på turen. Vi takker også for invitasjon til 17. mai feiring på den norske ambassaden i Khartoum. Det gleder spesielt Bjørn seg til, da han har med seg hvit skjorte!!!!

Vi synes det også var spesielt hyggelig at den Sør-Afrikanske Ambassadøren og hennes første sekretær tok seg tid til å støtte oppunder vårt avskjedsarrangement.
Videre tok Dagen, Akersposten og Viasat 4 sine intervjuer, bilder og film.

Baker Samson stilte med avskjedskake dekorert med The Final Goal logo og det norske og Sør Afrikanske flagg. Kaken falt i god smak hos ambassadøren og hun inviterte oss kontant på middag etter at vi kommer tilbake.

Deretter ble det holdt flere taler av afrikafarerne og medlemmer av Eventyrplassens Vannførelag.

Til slutt satte afrikafarerne seg i bilen, tok en æredsrunde på Eventyrplassen hvor den ble velsignet og dusjet i Eventyrvann.

Deretter svingte kjerra ut på Eventyrveien og satte kursen sørover.

Etter avreise har vi kjørt non-stop, sovet på skift og hatt korte pauser. Alt fungerer slik det skal. Bilen med sine 3,5 tonn oppfører seg eksemplarisk på veien så lenge vi holder oss under 120 km i timen. GPS-en styrer oss i riktig retning, selv om den prøvde å lure oss til å ta fergen fra Sverige til Danmark istedenfor broen.

Første pit stop var nære Frankfurt hvor tankene slukte 250 liter med diesel. Stemningen i bilen er svært god, humøret er på topp og alt fungerer 100% slik vi forventet det… så langt.
Etter 150 mil og 24 timer på norske, svenske, danske, tyske, og Østerriske veier fant vi i går kveld et hotell i Bodensee i Østerrike og tilbrakte natten der. Nå er det fredag morgen og turen går snart videre til Genova.

Dagens etappe blir relativt kort, ca 45 mil. Det er også mulig å se hvor vi er til enhver tid befinner oss ved å gå inn på fanen ”her er vi” i menyen øverst på denne siden.

27. april: Vakker avskjedsseremoni på Eventyrplassen 28. april kl. 19.00

Onsdag 28. April kl. 20.00 fyrer vi opp kjerra på Eventyrplassen i Ullevål Hageby og setter kursen sørover mor Afrika.

I forbindelse med avreisen kommer vi til å avholde en enkel og vakker seremoni på Eventyrplassen i Ullevål Hageby. Dette vil inkludere dusj av bilen i Eventyrvann, et utall av avskjedstaler, tårevåte scener fra familie og venner med mer.

Møt opp på Eventyrplassen onsdag 28. April kl. 19.00 og ta avskjed med de stolte afrikafarerne.

Håper å se deg!

Bjørn, Ole Geir og Ole Petter

26. april: Artikkel i Friluftsmagasinet UTE og Aftenposten

24. april: Kjerra har ankommet Ullevål Hageby

Etter en rundreise til NAF, Oslo Bilstereo, Bilens eksosanlegg, Helinor, Defa og Lexus er bilen endelig ankommet Hagebyen.

Aldri har man sett en så fin Landcruiser er kommentarene vi hører til stadighet. Kjerra ser ikke bare bra ut, den er 100% i toppstand. Og med 2 fete lykter foran lyser vi nå opp halve afrika.

I morgen er det pakking, rigging og lørdag 19.00 kan dere se bilen i all sin prakt på Eventyrplassen. Og værgudene er med oss…!

Og vips var artikkelen i Motor klar!

21. april: Forsikring – Full kontroll

Et lettelsens sukk gikk gjennom en småstresset Assurandør  (Ole Geir)  i dag når Lloyds / London omsider bestemte seg for å tilby oss både ansvar og kaskoforsikring i  ”all states of Afrika”.  Ole Geir hadde nemlig lagt ”hodet på blokka” når det gjaldt å få til dette.

Full kontroll! hørte afrikakorpset for en god stund siden. Siden har det i grunnen vært stille – mistenkelig stille. Ferden mot forsikring startet i følge forsikringskongen (nå tilbake på tronen) i organisasjonen Comesa som er en forsikringssammenslutning av de østafrikanske landene fra Sudan og sørover. Deretter gikk ferden  til ”Trans Country Insuranse” i Sør Afrika – før Ole Geir  via selskapet AXA og en agent i Rotterdam fikk dette til hos Lloyds i London.

At dette skulle være vanskelig å få til kom som en stor overraskelse på vår spesialist på området? Kan det være sånn at noen kjenner til farer som vi ikke har tenkt på?Er det et godt tegn at man må ”jorda rundt” for å få tegnet en tyveri og kollisjonsforsikring? Det er for sent å fundere på dette nå  – 5 dager før vi skal reise –  Vi sier bare: FULL KONTROLL!

20. april: Mekkekurs hos NAF

I kveld legges grunnlaget for om vi kommer til Trøgstad eller Sør-Afrika. Afrikafarerne skal på mekkekurs hos NAF for å få de viktigste tipsene hvis vi skulle være uheldig.

Med Ole Geir som selvutnevnt bilmekaniker og svært kort merittliste som bilmekaniker, var behovet for mekkekurs opplagt. Så med god hjelp fra NAF Veitjeneste og Ole Blåsmo fra NAF avdeling Oslo skal vi i løpet av 2 hektiske timer idag lære alt om kjerra som gjør at vi kommer oss til Sør Afrika selv om vi skulle være uheldig med bilen underveis.

Så kl. 19.00 idag stiller afrikafarerne opp med godt huør og tyggis, gaffatape og ståltråd i lomma og håper på en eureka opplevelse. Hoi hvor det går!